Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

iris

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘regnboge’

Tyding og bruk

brun eller blå del av årehinna i auget;
regnbogehinne
plante med lange, smale blad og store gule, blå eller lilla blomstrar

sverdlilje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

art av slekta iris;

Iris pseudacorus

regnbogehinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(brun eller blå) del av årehinna i auget;

iridium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylatin; av gresk iris ‘regnboge’

Tyding og bruk

sølvkvitt, særs hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) i platinagruppa med atomnummer 77; kjemisk symbol Ir