Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
medfødd drift;
umedviten forståing
Døme
- villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
- handle på instinkt;
- instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
teft
Døme
- han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar

instinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har sin grunn i instinkt (1);

Døme

instinktive handlingar;
ha ei instinktiv kjensle av noko

brukt som adverb:
- eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde

instinkthandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handling som byggjer på instinkt (1)

konkurranseinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyst til å konkurrere (1);

jamfør instinkt (1)

urinstinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

primitivt, djuptliggjande instinkt

flokkinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instinkt til å søkje saman med andre av si eiga art og tilpasse seg flokken

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (

Tyding og bruk

det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
verksemd (1), aktivitet (1)
Døme
- stå for den daglege drifta;
- vere i drift;
- stanse drifta;
- dyr i drift;
- drifta av ferjesambandet
- - fabrikkdrift
  - gardsdrift
  - gruvedrift
driv (1, kraft (1, 4)
Døme
- det er slik drift i han!
medfødd drivkraft (2) for åtferd;
lyst (1), instinkt, trong (1, 2)
Døme
- gjere noko av eiga drift;
- følgje driftene sine
- - kjønnsdrift
  - seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
- ei drift av reinsdyr
det å drive (3, 2);
ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
Døme
- skipet kom i drift i uvêret;
- det var stor drift i isflaka
gruvegang

Faste uttrykk

i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift;
politiet møter ofte ungdom i drift