Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
1836
oppslagsord
in
,
inn
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
in
Tyding og bruk
populær
;
moderne
;
jamfør
inne
(6)
Døme
gammaldans er
in
;
denne moten er ikkje
in
lenger
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
brunost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brun
(
2
II)
Tyding og bruk
kvar av fleire brungule, typisk norske, osteslag som ein lagar med å koke inn myse (både av kumjølk og geitemjølk) samstundes som ein set til mjølk
eller
fløyte
Døme
mysost og geitost er brunostar
;
ha brunost på maten
Artikkelside
brette
2
II
bretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bretta
‘reise opp’
;
av
bratt
Tyding og bruk
bøye, falde, leggje saman
Døme
brette arket pent
;
brette saman avisa
;
brette inn kanten på noko
;
brette til sides teppet
Faste uttrykk
brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned skjortekragen
brette opp
bøye eller rulle opp
brette opp buksebeina
brette ut
breie ut noko som har vore falda saman
;
falde ut
brette ut kartet
i
overført tyding
: gjere kjent
;
avsløre
(1)
brette ut privatlivet sitt
Artikkelside
brennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
2
II)
Tyding og bruk
person (
til dømes
i industrien) som tilverkar noko ved brenning
apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass
eller liknande
som brennstoff
Døme
treflis blir mata inn i brennaren
apparat til å
brenne
(
2
II
, 3)
med
del av lampe, reiskap
eller liknande
der logen kjem fram
Døme
flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside
bremse
1
I
substantiv
hokjønn
brems
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
premese
, av
pramen
‘stogge, trykkje’
Tyding og bruk
innretning til å minke
eller
stogge farten på eit hjul, ein maskin
eller
eit køyretøy med
Døme
trø inn bremsa
;
kvinande bremser
;
toget sette på bremsene
;
blokkeringsfrie bremser
i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
Døme
skremsla vart ei effektiv bremse for debatten
;
leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar
Artikkelside
bringe
3
III
bringa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bringen
Tyding og bruk
bere med seg
;
ha med seg
Døme
bringe varer
;
dei bringar med seg gåver
la nokon få tilgjenge til
;
leggje fram
Døme
bringe fram ny kunnskap
;
bringe bodskapen ut
;
klagene er bringa inn til styremaktene
få i ei viss stode
Døme
bringe i ulykka
;
bringe på fote
;
bringe folk i tryggleik
;
tiltaka bringa inflasjonen ned
vere årsak til
;
føre med seg
;
valde
(
2
II)
Døme
bringe lykke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 184
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100