Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ile 3

ila

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. skunde seg, haste, fare i veg
    Døme
    • ho ilte vidare
  2. fare som ei eling (3)
    Døme
    • smerta iler gjennom armen

ile 4

ila

verb

Opphav

truleg av igle (3

Tyding og bruk

bli kvalm, kjenne avsmak
Døme
  • ile berre ved tanken

ileggje, ilegge

ileggja, ilegga

verb

Tyding og bruk

døme til;
Døme
  • ha høve til å ileggje sanksjonar;
  • ho vart ilagd ei bot på 2000 kroner

il 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stykke nedst på ein plog som skjeret (2 er festa til

il 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt il

Tyding og bruk

fotsole (særleg om midtre luten)

ile 1

substantiv hokjønn