Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar
Artikkelside

halde hoff

Tyding og bruk

omgje seg med beundrarar;
Sjå: hoff
Artikkelside

hoffleverandør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fast leverandør av ei vare til eit hoff (1)
    Døme
    • firmaet er hoffleverandør til den britiske kongefamilien
  2. i overført tyding: fast leverandør til ei verksemd
Artikkelside

hoffstat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stat

Tyding og bruk

tenarar og funksjonærar som er knytte til eit hoff (1)
Artikkelside

hoffnarr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: gjøglar som var tilsett ved eit hoff (1) for å underhalde
Artikkelside

hoffadel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: adel knytt til eit hoff (1);
til skilnad frå landadel
Artikkelside

hoffsorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sørgjetid ved eit hoff (1) ved dødsfall i eige eller nærslekta kongehus
Artikkelside

hoffmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som høyrer til ved eit hoff (1)
Artikkelside

hoffjegermeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre eller utanlandske forhold: person som står for alt som har med jakt å gjere ved eit hoff (1)
Artikkelside

hoff-folk, hoffolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som er tilsette ved eit hoff (1)
Artikkelside
Side 1 av 3