Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

hin

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt hinn

Betydning og bruk

  1. den andre av to;
    i flertall: de andre av flere
    Eksempel
    • først røk den ene støttebjelken, så hin;
    • i hine første år etter århundreskiftet
  2. som er fjernt i tid
    Eksempel
    • 50 år er gått siden hin høstdag

Faste uttrykk

  • denne eller hin
    enten denne eller den andre
    • bevege seg i denne eller hin retning
  • denne og hin
    både denne og den andre
    • han gav råd til denne og hin
  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint

denne og hin

Betydning og bruk

både denne og den andre;
Se: hin
Eksempel
  • han gav råd til denne og hin

dette og hint

Betydning og bruk

både det ene og det andre;
Se: hin
Eksempel
  • de snakker om dette og hint

denne eller hin

Betydning og bruk

enten denne eller den andre;
Se: hin
Eksempel
  • bevege seg i denne eller hin retning

dette eller hint

Betydning og bruk

enten dette eller noe annet;
Se: hin
Eksempel
  • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage

hittfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av hin

Betydning og bruk

i bestemt form: de underjordiske

hinsides

preposisjon

Opphav

av hin og side

Betydning og bruk

  1. langt bort fra;
    Eksempel
    • hinsides all fornuft;
    • dette er dokumentert hinsides enhver tvil
    • brukt som adjektiv
      • honoraret er hinsides;
      • forventningene var helt hinsides
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • det smaker hinsides godt

Faste uttrykk

  • hinsides godt og ondt
    utenfor vanlige normer
    • han hever seg over andre og handler hinsides godt og ondt
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden

hinmann

substantiv hankjønn

Opphav

av hin

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: djevelen

Nynorskordboka 10 oppslagsord

hin

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt hinn

Tyding og bruk

  1. den andre (av to);
    i fleirtal: dei andre (av fleire)
    Døme
    • hin foten;
    • på hi sida;
    • dei hine folka
  2. i tidsnemningar: den førre, den nærmast føregåande
    Døme
    • eg fekk ei melding frå han hin dagen;
    • tysdag i hi veka

Faste uttrykk

  • denne eller hin
    denne eller ein annan
    • dette kan bli utnytta av denne eller hin
  • denne og hin
    både denne og den andre
    • ho let oss få høyra kva denne og hin har sagt om saka
  • dette eller hitt
    anten dette eller noko anna
    • vi skal ikkje gå i detalj om dette eller hitt
  • dette og hitt
    både det eine og det andre
    • sladderen gjekk om dette og hitt
  • eitt og hitt
    mangt eit

dette eller hitt

Tyding og bruk

anten dette eller noko anna;
Sjå: hin
Døme
  • vi skal ikkje gå i detalj om dette eller hitt

dette og hitt

Tyding og bruk

både det eine og det andre;
Sjå: hin
Døme
  • sladderen gjekk om dette og hitt

eitt og hitt

Tyding og bruk

mangt eit;
Sjå: ein, hin

denne eller hin

Tyding og bruk

denne eller ein annan;
Sjå: hin
Døme
  • dette kan bli utnytta av denne eller hin

denne og hin

Tyding og bruk

både denne og den andre;
Sjå: hin
Døme
  • ho let oss få høyra kva denne og hin har sagt om saka

hinkar

substantiv hankjønn

Opphav

av hin

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: hinmannen, djevelen

hinmann

substantiv hankjønn

Opphav

av hin

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: djevelen

ymiskvar

determinativ kvantor

Tyding og bruk

snart ein, snart hin;
nokon kvar;
mang ein
Døme
  • det kan vere ymiskvar som har gjort det;
  • det kan hende ymiskvar, detsnart den eine, snart den andre;
  • dei var med ymiskvar gong;
  • ymiskvar side, lei;
  • han budde jamleg ymiskvart år i Noreg og i utlandet;
  • på ymiskvar leiòg: hit og dit, til alle kantar

Faste uttrykk

  • på ymiskvar stad
    både her og der

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)