helgen
substantiv hankjønn
Opphav
av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’Betydning og bruk
- i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
Eksempel
- påkalle en helgen
- opphøyd ideal (1, 2)
Eksempel
- han er en helgen for fansen