Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

helbreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som helbreder
Eksempel
  • han var kjent som en dyktig helbreder

helbrede

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk igjen;
Eksempel
  • de ble helbredet fra tuberkulose;
  • sykdommen kan helbredes

helbred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heilbrigði, av heill ‘frisk, uskadd’ og brigði; beslektet med bragð

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en god helbred