Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hek; beslektet med hake (2

Betydning og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. akterste, øverste del av et fartøy;
    bakerste del på bil
    Eksempel
    • hekken på bilen har fått en skade

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.

poop

substantiv hankjønn

Uttale

pup

Opphav

fra engelsk; av latin puppis ‘hekk, akterende på skip’

Betydning og bruk

overbygning akterut på skip

hekkaggregat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

aggregat (3) plassert helt akterut i båt;

hekkeløp

substantiv intetkjønn

Opphav

av hekk (1

Betydning og bruk

  1. baneløp i friidrett med hekk (1, 2) som hinder
  2. hesteløp med naturlige eller kunstige hekker som hindre

hekkmotor

substantiv hankjønn

Opphav

av hekk (2

Betydning og bruk

bilmotor som er plassert bakerst i bilen

liguster

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ligustrum

Betydning og bruk

busk med hvite blomster og svarte steinfrukter av slekta Ligustrum i oljetrefamilien, som ofte blir brukt til hekk

levende hegn

Betydning og bruk

gjerde i form av plantet hekk;
Se: hegn

granhekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hekk (1, 1) av gran