Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

marsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, same opphav som latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

liten søramerikansk gnagar som har korte bein og manglar hale;
Cavia porcellus
Døme
  • ha eit marsvin som kjæledyr

markmus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rund smågnagar med brun overside, gråkvit underside og kort hale;
Microtus agrestis

kuhale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hale på ku;

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film

halleluja 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

haleluˊja, haleˊluja; halelujaˊ

Opphav

av halleluja (2

Tyding og bruk

Døme
  • dei rope eit samstemt halleluja

haling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • haling og draging
  2. lineset (2) med heile bruket (2 i ei eller to lengder

haletipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste del på hale (1, 1)
Døme
  • raudreven er kvit på haletippen

haleparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område kring ein hale (1, 1)
  2. bakre del på eit fartøy, særleg den delen av eit fly som er bak vengene;
    jamfør hale (1, 2)

halelaus

adjektiv

Tyding og bruk

som manglar hale (1, 1)
Døme
  • halelause aper

haleheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (1 og heng (2

Tyding og bruk

  1. flokk som nokon har diltande etter seg
  2. folk som kritikklaust følgjer ein leiar