Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. duve opp og ned;
    Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn
Artikkelside

på gyngende grunn

Betydning og bruk

i en usikker situasjon eller tilstand;
Se: gynge
Eksempel
  • økonomien er på gyngende grunn
Artikkelside

husk 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av huske (2

Betydning og bruk

huskende, gyngende bevegelse;
Eksempel
  • han har en karakteristisk husk når han går;
  • gå med lette husk
Artikkelside

gangart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte et dyr, særlig hest, går eller løper på
    Eksempel
    • en islandshest har fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass;
    • holde seg til rett gangart
  2. måte et menneske går på;
    Eksempel
    • ha en gyngende gangart
Artikkelside

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg, gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
    Eksempel
    • vogge med overkroppen;
    • gresset vogger i vinden;
    • måken vogger på bølgene
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voggende valsetakt
  2. sette i gyngende eller svaiende bevegelse
    Eksempel
    • vogge barnet i søvn
Artikkelside

skvulpe

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

om vann: være i gyngende, plaskende bevegelse
Eksempel
  • sjøen skvulpet mot båtsiden;
  • vannet skvulpet i tønna
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. mark (1, jordoverflate
    Eksempel
    • bryte grunn(en)
  2. Eksempel
    • avstå grunn til kommunen;
    • på norsk grunn;
    • på annen manns grunn;
    • gå fra gard og grunn – gå fallitt
  3. fast fjell, berg(art)
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • bli trukket av grunnen;
    • skipet gikk på grunn
    • med gammel genitiv etter til:
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • i bunn og grunn er jeg enig;
    • legge noe til grunn for et standpunkt eller lignende;
    • legge grunnen til noe – grunnlaget;
    • bygge, lære noe fra grunnen;
    • bygge på solid grunn;
    • brenne ned til grunnen;
    • grave grunnen til et hus
  7. Eksempel
    • det var ikke uten grunn;
    • av den grunn at ...;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • anføre som grunn;
    • ha grunn til å tro;
    • ha sine grunner;
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • beveggrunn, skilsmissegrunn

Faste uttrykk

  • fast grunn under føttene
    komme på landjorda; være trygg (igjen)
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt, bukke under
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
  • på grunn av
    fordi (forkorting: pga.)
  • på gyngende grunn
    være usikker, ha vansker
  • rå grunnen
    herske alene
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord