Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

geit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt geit

Tyding og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Døme
    • drive med geiter;
    • klive som ei geit
  2. hodyr av klauvdyr
  3. tåpeleg eller jålete menneske
  4. bakre slede i geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)

nyvle

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med nuv (1

Tyding og bruk

lite horn på dyr
Døme
  • ei geit med nyvler

mekre

mekra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

særleg om geit: breke

nappaskinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skinn av geit eller sau;

lyklegeit

substantiv hokjønn

Opphav

av lykle

Tyding og bruk

geit med lykler

lykle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg diminutiv av lokk (2; samanheng med lykel

Tyding og bruk

særleg hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen

kve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kví

Tyding og bruk

inngjerding for husdyr som ku, sau og geit
Døme
  • jage geitene inn i kvea

kasjmirgeit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

geit (1) opphavleg frå Kashmir, kjend for særs fin og mjuk ull;
jamfør kasjmirull

kjee

kjea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

om geit: få kje (1, 1), føde

kje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kið

Tyding og bruk

  1. unge av geit;
  2. kjøt av killing
    Døme
    • grilla kje