Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

fylkje, fylke 2

fylkja, fylka

verb

Opphav

norrønt fylkja; av folk

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stille opp (hær)
Døme
  • fylkje hæren

Faste uttrykk

  • fylkje seg
    samle seg;
    stille seg opp
    • fylkje seg om fanene
Artikkelside

fylke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fylki; av folk

Tyding og bruk

administrativ eining i Noreg som med unntak av Oslo fylke består av fleire kommunar
Døme
  • Viken fylke;
  • éin representant frå kvart fylke
Artikkelside

fylkesmuseum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg museum for eit fylke
Artikkelside

namsfut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg myndigheit i fylke eller større by som vedtak om, eller set i verk, tvangsfullføring;
jamfør namsmann
Artikkelside

len

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lén, frå lågtysk; same opphav som lån (2

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (bruksrett til) landområde, gods eller liknande som ein lensherre overlét ein vasall;
    jamfør lensstell
  2. embetsdistrikt i Danmark-Noreg frå 1300-talet til 1662, avløyst av amt
  3. i Finland og Sverige: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke
Artikkelside

lokaladministrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

administrativt apparat for fylke, kommune eller andre mindre område;
til skilnad frå sentraladministrasjon
Artikkelside

landbruksselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organisasjon med føremål å fremje landbruket i eit fylke
Artikkelside

lulesamisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lulesamisk (2

Tyding og bruk

finsk-ugrisk (2 språk hovudsakleg brukt i Nordland fylke og i Norrbottens län i Sverige
Artikkelside

fylkeskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regionalt folkevalt styringsnivå for eit fylke (1 som blir leidd av eit fylkesting
Artikkelside

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. linje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside
Side 1 av 4