Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fullbyrde

verb

Opphav

fra lavtysk sisteleddet; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. fullføre, sette i verk, eksekvere
    Eksempel
    • fullbyrde dommen, straffen
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • fullbyrdet voldtekt

fait accompli

substantiv intetkjønn

Uttale

fetakåmpliˊ

Opphav

av fransk fait ‘faktum’ og accomplir ‘fullbyrde’

Betydning og bruk

avgjort sak;
Eksempel
  • stå overfor et fait accompli

gjennomføre

verb

Betydning og bruk

fullbyrde, avvikle, få gjort, realisere
Eksempel
  • gjennomføre noe etter planen;
  • gjennomføre planene sine;
  • gjennomføre reformer

forsegle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og segl (1

Betydning og bruk

  1. lukke med segl (1
    Eksempel
    • brevet var forseglet
  2. Eksempel
    • forsegle et dokument
  3. dekke slik at innholdet ikke kommer ut
    Eksempel
    • forsegle en melkekartong;
    • forsegle en krukke
  4. stenge for adgang;
    Eksempel
    • politiet forseglet døra til huset
  5. i overført betydning: fullbyrde, validere gjennom en gest
    Eksempel
    • forsegle en avtale med et håndtrykk;
    • forsegle sin kjærlighet med et kyss

eksekvere

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følge etter, fullføre’

Betydning og bruk

  1. iverksette en dom, straff eller lignende;
    Eksempel
    • eksekvere en dødsdom
  2. utføre en instruks eller et program i en datamaskin