Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fortjene

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

være verdig;
være berettiget til
Eksempel
  • gjøre seg fortjent til;
  • fortjene ros;
  • hun fortjener en bedre skjebne;
  • boka fortjener å bli lest;
  • dette hadde han ikke fortjent!
  • seieren var fortjent

Faste uttrykk

  • lønn som fortjent
    straff eller lignende som en fortjener
Artikkelside

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’

Betydning og bruk

særlig i flertall: bedrift, bragd
Eksempel
  • berette om sine meritter;
  • løpere med store, internasjonale meritter;
  • merittene hans på forbryterbanen
Artikkelside

premiering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fortjene premiering
Artikkelside

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin honor ‘ære’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fortjene honnør for sin innsats
  2. militær hilsen, særlig rettet mot overordnet eller kongelig person
    Eksempel
    • bli begravet med militær honnør
  3. Eksempel
    • en honnør, takk!
  4. i bridge: hvert av de fem høyeste kortene i hver farge

Faste uttrykk

  • gjøre honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om enkeltperson: føre hånden til lua
Artikkelside

lønn som fortjent

Betydning og bruk

straff eller lignende som en fortjener;
Artikkelside

forfremmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bli forfremmet
Eksempel
  • fortjene forfremmelse
Artikkelside

påskjønnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få, fortjene en påskjønnelse
Artikkelside

fortjeneste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • selge noe med fortjeneste;
    • gi god fortjeneste
  2. det å ha gjort seg verdig til;
    det å fortjene noe
    Eksempel
    • bli behandlet etter fortjeneste;
    • det er ikke min fortjeneste at det gikk bra;
    • det må regnes til hans fortjeneste
Artikkelside

dronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Betydning og bruk

  1. kvinnelig monark eller kone til en konge (1, 1)
    Eksempel
    • kronprinsessen vil bli Norges neste dronning;
    • dronningen regjerte i 45 år
  2. kvinne som har høyest status eller innflytelse i en krets eller situasjon
    Eksempel
    • dronningen av pop;
    • skuespilleren ble kveldens dronning;
    • fortjene tittelen som dronning av Holmenkollen
  3. hunn som legger egg hos bier, maur og andre insekter som lever i samfunn
    Eksempel
    • arbeidsbiene er svært lojale mot dronningen
  4. sjakkbrikke som kan flyttes et ubegrenset antall ledige felt i hvilken som helst retning
    Eksempel
    • hun ville havne i sjakk matt om han tok dronningen
Artikkelside