Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

fortau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tá ‘opptrakka plass framfor hus’

Tyding og bruk

gangveg langs køyrebana i ei gate
Døme
  • gå på fortauet
Artikkelside

hålkete

adjektiv

Tyding og bruk

dekt av islag;
glatt av hålke
Døme
  • eit hålkete fortau
Artikkelside

hydrant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin

Tyding og bruk

innretning til å kople brannslange til vassleidning med, ofte plassert på eit fortau
Artikkelside

varmekabel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk kabel til oppvarming
Døme
  • varmekabel i fortau
Artikkelside

strøbil, strøyebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som strør sand på glatte vegar og fortau
Artikkelside

steinsetje, steinsette

steinsetja, steinsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. dekkje med stein
    Døme
    • steinsetje eit fortau
  2. byggje grøftekanal av stein
    Døme
    • steinsetje ei grøft
Artikkelside

rennestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

renne i gate mellom køyrebane og fortau til avløp for regn- eller spillvatn
Døme
  • hamne i rennesteinen – òg: gå i hundane
Artikkelside

bankett 2

substantiv hankjønn

Uttale

banketˊt

Opphav

av fransk banquette ‘gangveg, fortau’; same opphav som bankett (1

Tyding og bruk

parti av vegbana som ligg utanfor køyrebana, til bruk som gangveg, naudparkering og brøytt snø;
Døme
  • etablere ein bankett som naudfortau i tunnelen
Artikkelside

asfaltere

asfaltera

verb

Uttale

asfalteˊre

Tyding og bruk

leggje asfalt på (gate, veg eller liknande);
dekkje til med asfalt
Døme
  • asfaltert fortau;
  • asfaltere alle vegane i kommunen
Artikkelside