Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

fe 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk fée, fra italiensk fata; jamfør fatamorgana

Betydning og bruk

kvinnelig eventyrskikkelse
Eksempel
  • en god fe

fe 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • folk og fe
  2. Eksempel
    • ditt fe!

Faste uttrykk

  • norsk rødt fe
    dominerende storferase i Norge;
    forkortet NRF

moskusfe

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fe (2

Betydning og bruk

langhåret arktisk drøvtygger i oksefamilien med kort, tykk hals, brede horn og korte, kraftige bein;
Ovibos moschatus

læger

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt legr ‘gravsted, samleie’, av liggja ‘ligge’; samme opprinnelse som leir

Betydning og bruk

  1. liggeplass for dyr;
  2. hvileplass på fjellet for folk og fe

kuflue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

insekt som tar næring på fe om høsten;
Musca autumnalis;
jamfør husflue

melkefe, mjølkefe

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fe (2

Betydning og bruk

storfe som er spesialisert for melkeproduksjon

NRF

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for norsk rødt fe

fatamorgana, fata morgana

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av fata ‘fe’ og navnet til feen Morgana, som en trodde laget luftspeilinger

Betydning og bruk

kjøttfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fe (2, 1) av rase som er spesialisert (gjennom avl) til kjøttproduksjon
  2. dyr som passer til kjøttproduksjon

kontraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kontrahere

Betydning og bruk

  1. det at en lengde, en flate eller et volum trekker seg sammen på grunn av påvirkning
    Eksempel
    • et legemes kontraksjon ved temperaturfall
  2. sammentrekning (av muskel)
  3. i språkvitenskap: sammenfall av lyder, særlig av to vokaler til én
    Eksempel
    • ‘fjøs’ er en kontraksjon av ‘fe-hus’