Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

fascinere, fasinere

verb

Uttale

fasineˊre

Opphav

fra latin ‘forhekse’

Betydning og bruk

vekke sterk interesse;
fengsle sterkt
Eksempel
  • bildet fascinerer meg
  • brukt som adjektiv
    • et fascinerende menneske;
    • en fascinerende tanke

fortrylle

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun fortryllet alle i salen

fjetre

verb

Opphav

norrønt fjǫtra ‘binde’

Betydning og bruk

fascinere, trollbinde
Eksempel
  • han lot seg fjetre av virtuoser

Faste uttrykk

  • som fjetret
    trollbundet, lamslått
    • barna satt som fjetret og lyttet

fascinasjon, fasinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fascinere

Betydning og bruk

sterk, intens interesse
Eksempel
  • forfatterens fascinasjon for emnet smitter over på leseren