Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 338 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

reseptivitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør reseptiv

Betydning og bruk

evne til å tilegne seg noe

reprodusering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å reprodusere eller bli reprodusert
Eksempel
  • ha evne til reprodusering

resonnering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av resonnere

Betydning og bruk

det å tenke over noe
Eksempel
  • ha evne til logisk resonnering

brevdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tam due med særlig utviklet evne til å finne hjem
Eksempel
  • trene opp en brevdue for konkurranse;
  • under krigen ble brevduer brukt til å sende beskjeder

brisant

adjektiv

Uttale

brisanˊt; brisangˊt

Opphav

av fransk briser ‘knuse, sprenge’

Betydning og bruk

om sprengstoff: med evne til å eksplodere hurtig og kraftig
Eksempel
  • i bomber, granater og miner er det brisant sprengstoff

opprørsånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne eller vilje til opprør
Eksempel
  • opprørsånden i folket var helt tydelig

oppløsning, oppløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
    Eksempel
    • oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
  2. det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
  3. Eksempel
    • en tid med moralsk oppløsning
  4. om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
    Eksempel
    • satellittbilder med høy oppløsning;
    • oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen

Faste uttrykk

  • gå i oppløsing
    falle fra hverandre, brytes ned

oppløsningsevne, oppløysingsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å løse opp i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • et stoff med stor oppløsningsevne
  2. om fotografi eller optisk instrument: evne til å gjengi detaljer;