Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ettertanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tenkje seg godt om i ettertid;
Døme
  • ved nærmare ettertanke kom eg til at eg hadde gjort ein feil;
  • stykket manar til ettertanke

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje kremting (ved diskresjon, blygskap, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og liknande)
Døme
  • hm, kva meinte han med det?

mane

mana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. påverke, oppmode, formane, eggje
    Døme
    • mane nokon til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • ei manande tale
  2. bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
    påkalle, kalle (fram);
    Døme
    • mane fram gode minne;
    • mane bort vonde ånder

meditasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør meditere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • transcendental meditasjon
  2. innettervend ettertanke;
    grubling

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge

åthug

substantiv hankjønn

Opphav

av åt (2

Tyding og bruk

det å åthuge, leggje merke til;
(åt)gaum;
Døme
  • vekkje åthug;
  • det finst mangt der som er åthug verdt;
  • det var liten åthug og interesse for saka

åhug

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt áhugi

Tyding og bruk

gudlege tankar;
Døme
  • dei høyrde på med djup åhug

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. innleiing i tilrop eller utrop
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å, du som står der!
    • å du, å du som det har endra seg her !
    • å, herregud!
  2. i uttrykk for eit ynske
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
  3. i uttrykk for kjensler, til dømes glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
    • òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke og liknande:
      • å!
      • å nei!
      • å, for alt det folk!
      • å, er det slik å forstå!
    • brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
      • å?
      • å, jaså?
      • å, det trur eg no det eg vil om!
  4. i vedgåing eller stadfesting (til dømes i svar på noko ein er spurd om):
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å jau;
    • å nei;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ikkje noko anna;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
    • òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising og liknande:
      • å, la dei få det;
      • å, langt ifrå!
      • å, kom ikkje med slikt!
      • å, for noko tull!
  5. forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
  6. i uttrykk for oppmoding
    Døme
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

trutmunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munn med framskotne lepper
Døme
  • gjere, lage, setje trutmunnskyte fram leppene (som teikn på ettertanke, misnøye, flørt e l)