Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

elite

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élire ‘utvelge’

Betydning og bruk

de beste eller fremste i en gruppe;
tet, topp (1, 5)
Eksempel
- eliten var samlet til trening
- - verdenselite
samfunnsgruppe som blir betraktet som overlegen (1) på grunn av visse egenskaper, privilegier eller maktposisjoner
Eksempel
- den politiske eliten;
- tilhøre en elite;
- landets elite
- - maktelite
  - åndselite

meritokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av latin meritus ‘fortjent’ og -krati; beslektet med meritt

Betydning og bruk

samfunn der makt fordeles etter teoretisk utdannelse og intelligens;
elitestyre;
prestasjonssamfunn
herskende intellektuell elite

meritokrat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meritokrati og -krat

Betydning og bruk

tilhenger av meritokrati
person som hører til en (intellektuell) elite

elitestyre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

styreform der en elite har den avgjørende makta;

til forskjell fra folkestyre

maktelite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten gruppe som sitter med stor makt;

jamfør elite (2)

føydalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i middelalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øverste lensherre gav jord i len (1) til vasaller 1;
lensvesen
politisk system der makten ligger hos en elite (2) som ofte har arvet sin posisjon
Eksempel
- man ser ofte spor av føydalisme i utviklingsland

finkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur for en elite;

Eksempel

opera, ballett og klassisk musikk regnes av mange som finkultur