Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
einhyrning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
einhyrningr
,
av
lågtysk
einhornink
,
opphavleg
av
latin
unicornius
;
av
ein
(
2
II)
og
horn
Tyding og bruk
fabeldyr
som liknar ein hest, med eit spist horn midt i panna
Artikkelside
-ing
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-ingr, -ingi
Tyding og bruk
suffiks
i substantiv laga av
adjektiv
,
til dømes
i karakteriserande personnemningar
;
i ord som
kloking
,
raring
og
riking
(
2
II)
suffiks
brukt i innbyggjarnamn
;
i ord som
telemarking
og
vossing
suffiks
i nemning for ting
;
i ord som
tohjuling
suffiks
i nemning for dyr
;
i ord som
einhyrning
og
åring
(
2
II)
Artikkelside