Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

disippel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
    Eksempel
    • Jesus og de tolv disiplene;
    • en Jesu disippel
  2. person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
    Eksempel
    • være en disippel av Rembrandt;
    • skitreneren og hennes disipler
Artikkelside

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing
Artikkelside

læresvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det siste måltidet Jesus hadde med læresvennene sine;
  • statsministerens læresvenn
Artikkelside

elev

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élever ‘oppdra’

Betydning og bruk

  1. person som får undervisning
    Eksempel
    • antall elever i grunnskolen går ned;
    • lærere og elever;
    • en pliktoppfyllende elev
  2. Eksempel
    • han var en elev av Gaudi
Artikkelside

følgesvenn

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig om fornem persons væpnede svenn

Betydning og bruk

person som en (ofte) er eller går sammen med;
Artikkelside

sikh

substantiv hankjønn

Opphav

hindi ‘elev, disippel’

Betydning og bruk

medlem av religionssamfunn i Punjab i India
Artikkelside