Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dings

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

Tyding og bruk

liten ting som ein ikkje kan eller ikkje bryr seg om å nemne med si eigenlege nemning;
Døme
  • kva er det for ein dings?

duppedings

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten gjenstand eller lita innretning som ein ikkje veit namnet på;
jamfør duppeditt
Døme
  • den elektroniske duppedingsen

tingest

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av lågtysk dinges, av ding ‘ting’

Tyding og bruk

(liten) ting;