Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;

motsatt monoftong

Eksempel

‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger

Artikkelside

monoftongere

verb

Opphav

jamfør monoftong

Betydning og bruk

gå over fra diftong til monoftong

Artikkelside

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;

motsatt diftong

Artikkelside

monoftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overgang fra diftong til monoftong, for eksempel når rein blir til ren

Eksempel

svensk har mer monoftongering enn norsk

Artikkelside

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
Eksempel
- hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
Eksempel
- i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus

Artikkelside

diftongisk

adjektiv

Betydning og bruk

(uttalt) som en diftong

Eksempel

diftongisk uttale

Artikkelside

tvelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

diftong

Artikkelside

trema

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk ‘hull’

Betydning og bruk

diakritisk tegn (¨) som settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong eller lang vokal, men skal uttales for seg, for eksempel i