Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

datter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dóttir

Betydning og bruk

  1. kvinne eller jente i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra sønn
    Eksempel
    • få en datter;
    • min datter;
    • mor og datter;
    • ha tre voksne døtre;
    • en tre år gammel datter;
    • en sønn og en datter;
    • den eldste datteren min
  2. i overført betydning: kvinne med en bestemt tilknytning til et sted, en tid eller et folk
    Eksempel
    • landets døtre;
    • Bergens store datter

brordatter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

datter av bror;

prinsesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

prinsesˋse

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. datter av (regjerende) monark;
    ikke-regjerende kvinnelig medlem av et kongehus
  2. kvinnelig medlem av et fyrstehus i en mindre stat eller delstat

metronym

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

etternavn som er dannet av fornavnet til moren og ordet for sønn eller datter, som i Ivar Elison, Iris Åstedatter;
motsatt patronym

patronymikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i Haraldsson, Sverresdatter og Sjursdotter;
motsatt metronymikon

patronym

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i Haraldsson, Sverresdatter og Sjursdotter;
motsatt metronym

niese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin neptis ‘sønne- eller datterdatter’

Betydning og bruk

datter til bror eller søster (eller ektefellens bror eller søster);
jamfør nevø

markise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

markiˋse

Opphav

fra fransk; jamfør marki

Betydning og bruk

kone eller datter til en marki

megge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǿðgur ‘mor og datter’

Betydning og bruk

  1. ufordragelig kvinne
  2. storvokst kvinne

mor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen