Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato;
      • denne mjølka er utgått på dato
    • bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
      • dette systemet er utgått på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

oppdatere

oppdatera

verb

Opphav

etter engelsk update

Tyding og bruk

  1. føre inn opplysningar (i register, handbok eller liknande) fram til ein viss dato;
    føre data à jour
  2. informere om den nyaste utviklinga på eit visst område
    Døme
    • dei møttest kvar veke for å oppdatere kvarandre
  3. leggje til nytt innhald på internett, i sosiale medium eller liknande
    Døme
    • nettsida blir oppdatert ein gong i veka;
    • ho oppdaterer bloggen sin kvar dag
  4. i IT: installere ny versjon av programvare eller liknande
    Døme
    • konfigurere og oppdatere pc-en

haldbarheitsdato

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dato som seier kor lenge ei vare er haldbar (1)
Døme
  • kan du sjekke haldbarheitsdatoen på yoghurten?

namneduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tøystykke med broderi som syner bokstavar, tal og andre motiv, ofte med namnet til saumaren, dato for sauming og liknande

klokkeslett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klokke (1 og slett (2; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

tidspunkt, oppgjeve i timar og minutt
Døme
  • ved kva for eit klokkeslett kjem du?
  • notere seg klokkeslettet;
  • undersøkje at dato og klokkeslett stemmer

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida

bevegelege heilagdagar

Tyding og bruk

heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år;
Sjå: bevegeleg

gå ut på dato

Tyding og bruk

Sjå: dato
  1. Døme
    • vara har gått ut på dato;
    • ete mat som har gått ut på dato;
    • denne mjølka er utgått på dato
  2. Døme
    • meiningar som har gått ut på dato;
    • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
    • dette systemet er utgått på dato

dags dato

Tyding og bruk

i dag;
Sjå: dag, dato
Døme
  • avtalen gjeld frå dags dato