Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

bydel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av ein by, avgrensa av administrative, geografiske eller befolkningsmessige tilhøve
Døme
  • dei fattigaste bydelane;
  • bu i den nyaste bydelen;
  • skilnaden mellom dei austlege og dei vestlege bydelane
Artikkelside

sanere

sanera

verb

Opphav

frå latin, av sanus ‘sunn’

Tyding og bruk

  1. få i stand ordna tilhøve
    Døme
    • sanere gjeld
  2. fornye og forbetre (med å rive ned gammalt og byggje nytt)
    Døme
    • sanere ein bydel
Artikkelside

getto

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør italiensk ghetto

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
    Døme
    • gettoen i Warszawa
  2. bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert;
    Døme
    • bu i gettoen
  3. område der menneske med same yrke, interesser og liknande bur
Artikkelside

lokalsamfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lokal (2

Tyding og bruk

mindre samfunn, som til dømes eit nabolag, ei grend, ein bydel;
til skilnad frå storsamfunn
Artikkelside

hamnekvarter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bydel nær større hamn
Artikkelside

rehabilitere

rehabilitera

verb

Opphav

frå fransk, av latin re- og habilis ‘dyktig’; jamfør re-

Tyding og bruk

  1. gje æresoppreising, gje tilbake tidlegare vyrdnad
  2. setje i stand att;
    Døme
    • ein rehabilitert bydel
Artikkelside

hageby

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk garden city

Tyding og bruk

by eller bydel som mest har låge bustadhus med hage kring
Døme
  • Ullevål hageby
Artikkelside

bydelshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forsamlingshus i ein bydel;
Artikkelside

strøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som strok

Tyding og bruk

  1. strok (1, 2 og 5)
  2. trafikkert stad;
    Døme
    • sjå ein på strøket;
    • spasere på strøket
    • bydel
      • kjenne alle i strøket
Artikkelside

forstad

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘bydel framfor bymuren’; av for- (1 og stad (1

Tyding og bruk

bydel utanfor den eigenlege byen;
tettstad ved storby;
jamfør drabantby
Døme
  • forstadene til London
Artikkelside
Side 1 av 2