Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bonus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’

Tyding og bruk

  1. godtgjersle som ein økonomisk samskipnad (særleg livstrygdelag) deler ut av overskotet til dei som er med i samskipnaden
  2. (avtala) ekstra utbetaling til tilsett (på grunnlag av prestasjon)
  3. uventa fordel eller positivt resultat
    Døme
    • all speletid på førstelaget er berre bonus
  4. Døme
    • forretninga gav to prosent bonus på årshandelen
  5. i motorvognforsikring: premie for skadefri køyring
    Døme
    • miste bonusen;
    • ha 50 prosent bonus på kaskoen
  6. i kortspel: ekstrapoeng for vunne dobla spel

bonusordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ordning som gjer at nokon får utbetalt ein bonus (2)
  2. ordning som gjev lojale kundar ein ekstra rabatt, til dømes på ei vare eller ein forsikringspremie

bonitet

substantiv hankjønn

Uttale

boniteˊt

Opphav

gjennom tysk; frå latin bonitas ‘godleik’ av bonus ‘god’

Tyding og bruk

  1. kvalitetsnivå, særleg av jord som vekseplass for nytteplanter
  2. jord eller skog med ein viss kvalitet