Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bluferdig

adjektiv

Uttale

blufærˊdi

Opphav

fra dansk , av blu ‘unnselig, blyg’ og -færdig; jamfør -ferdig

Betydning og bruk

tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet;

bluferdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

blufærˊdihet

Betydning og bruk

det å være bluferdig;
sømmelighet når det gjelder sex og nakenhet
Eksempel
  • krenke bluferdigheten