Bokmålsordboka
bluferdighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bluferdighet | bluferdigheten | bluferdigheter | bluferdighetene |
| hunkjønn | ei/en bluferdighet | bluferdigheta | ||
Uttale
blufærˊdihetBetydning og bruk
det å være bluferdig;
sømmelighet når det gjelder sex og nakenhet
Eksempel
- krenke bluferdigheten