Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

berserkergang, berserkgang, berserksgang

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gå berserkergang
    gripes av et vilt raseri (særlig under kamp)
    • han gikk berserkergang og knuste hele innboet

Nynorskordboka 3 oppslagsord

berserkgang, berserksgang

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gå berserkgang
    det å fare fram i styrlaus villskap

gå berserkgang

Tyding og bruk

det å fare fram i styrlaus villskap;

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk
  3. Døme
    • gå berserk