Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

behov

substantiv intetkjønn

Uttale

behoˊv

Opphav

av lavtysk behof; etterleddet beslektet med norrønt hóf ‘måte, mål’

Betydning og bruk

det å trenge noe som kan oppheve en fysiologisk, psykologisk eller praktisk mangeltilstand;
Eksempel
  • fysiske behov;
  • få tilfredsstilt et behov;
  • møte et behov;
  • få støtte etter behov;
  • reklamen skaper ofte kunstige behov;
  • ha behov for ro;
  • det er økende behov for folk med teknisk utdanning;
  • behovet for skipsutstyr vil øke

Nynorskordboka 8 oppslagsord

behov

substantiv inkjekjønn

Uttale

behoˊv

Opphav

av lågtysk behof; etterleddet samanheng med norrønt hóf ‘måte, mål’

Tyding og bruk

det å trenge noko som kan oppheve ein fysiologisk, psykologisk eller praktisk mangeltilstand;
Døme
  • ha behov for noko;
  • dekkje eit behov;
  • elevar med særskilde behov;
  • tilfredsstille dei grunnleggjande behova;
  • ei tid med skrikande behov for arbeidskraft;
  • behovet for nye tekniske løysingar

livsløpsstandard, livslaupsstandard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

standard som fyller dei behova ein har i ulike livsfasar

individualisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje behova og fridomen til det einskilde individet først
  2. lære eller livssyn som hevdar verdien til individet og retten til den einskilde i høve til det allmenne;

førstehandskunnskap, fyrstehandskunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunnskap eller informasjon som kjem direkte frå ei kjelde
Døme
  • han manglar førstehandskunnskap om behova i kulturlivet

forbruksgode

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vare eller teneste som kan tilfredsstille behova til forbrukarar

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken

dimensjonere

dimensjonera

verb

Opphav

frå nylatin

Tyding og bruk

gje ein viss dimensjon;
gje passande storleik;
Døme
  • uthuset er dimensjonert for å tole tre meter snø;
  • dimensjonere eit behandlingstilbod etter behova;
  • sjukehusavdelinga er dimensjonert til 80 pasientar

basal

adjektiv

Uttale

basaˊl

Opphav

av basis

Tyding og bruk

som dannar grunnlaget;
Døme
  • få dekt dei basale behova