Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

aur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aurr

Tyding og bruk

  1. grus og grov sand blanda med småstein
  2. fast og hard grunn med mykje aur (1), særleg under laget av matjord
Artikkelside

aure 2

aura

verb

Opphav

av aur

Tyding og bruk

  1. blande eller fylle med aur (1)
  2. om sjø eller elv: hole ut eller skylje bort jorda
    Døme
    • elva har aura unna bakken
Artikkelside

aure 3

aura

verb

Tyding og bruk

vere yrjande full av;
Døme
  • tuva aura med maur;
  • det aura med makk i osten
Artikkelside

ørekyt, ørekyte

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet kanskje same opphav som aur ‘sand, grus’, andreleddet samanheng med I kut

Tyding og bruk

liten karpefisk(art);
Phoxinus phoxinus
Artikkelside

øyre 3

øyra

verb

Opphav

av aur; jamfør øyr

Tyding og bruk

  1. om vatn: grave ut eller skole opp grunnen;
    leggje opp dungar med sand og grus;
    lage øyrar
    Døme
    • elva er så fæl til å øyre
  2. dekkje med sand eller grus;
    fylle med aur, sand
    Døme
    • øyre att;
    • vatnet er heilt attøyrt
Artikkelside

øyr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyrr; av aur

Tyding og bruk

sandslette eller sandtange som går ut i vatnet, særleg ved elveos;
oppskola banke med sand eller grus i vatn;
ofte i stadnamn, til dømes Lærdalsøyri
Artikkelside

aurvelte

aurvelta

verb

Tyding og bruk

bryte, pløye opp jorda ned på grunnen eller så djupt at aur (2) blir blanda med matjorda; jamfør velte (3
Artikkelside

aurskie

substantiv hokjønn

Opphav

av aur

Tyding og bruk

nedste del av ein plog der plogjernet er festa;
jamfør skie (2)
Artikkelside

aurhelle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hardt, samankitta lag av aur (1) under humuslaget
Artikkelside

aurgolv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av aur

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2