Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

august

substantiv hankjønn

Uttale

augusˊt

Opphav

frå latin; etter namnet til den romerske keisaren Augustus

Tyding og bruk

den åttande månaden i året;
forkorta aug.
Døme
  • i august månad;
  • dei første dagane i august;
  • han var fødd 5. august 1813

primo 3

adverb

Opphav

same opphav som primo (2

Tyding og bruk

  1. i første tredelen av ein månad eller eit år;
    Døme
    • primo august
  2. om forfallsdag for verdipapir: første kvardag i ein månad;

pollensesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode (som varierer i tida frå februar til august) da pollen blir spreidd
Døme
  • pollensesongen for or og hassel er heilt på tampen

onsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðinsdagr ‘Odins dag’; etter latin dies Mercurii ‘Merkurs dag’

Tyding og bruk

tredje dag i veka;
forkorta on.
Døme
  • onsdag morgon;
  • onsdag 4. august;
  • førre onsdagen

larsok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lafranzvaka, høgtidsdag for helgenen Laurentius

Tyding og bruk

gammal merkedag, 10. august

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

marimess, marimesse

substantiv hokjønn

Opphav

av mari- og -mess

Tyding og bruk

katolsk høgtidsdag, brukt om 25. mars (Maria bodskapsdag) og 15. august (Marias himmelfart);
jamfør vårfrumess

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulendrive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning

laurdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laugardagr ‘vaskedag’; jamfør laug (2

Tyding og bruk

sjette dag i veka;
forkorta lau.
Døme
  • laurdag kveld;
  • laurdag 10. august;
  • førre laurdagen

jernnatt, jarnnatt

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt hjarn ‘skare, hardfrosen snø’

Tyding og bruk

kvar av tre frostnetter i slutten av august