Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

august

substantiv hankjønn

Uttale

augusˊt

Opphav

fra latin; etter navnet til den romerske keiseren Augustus

Betydning og bruk

årets åttende måned;
forkortet aug.
Eksempel
  • de første dagene i august;
  • i august måned;
  • hun ble født 16. august 1958

primo 3

adverb

Opphav

samme opprinnelse som primo (2

Betydning og bruk

  1. i første tredelen av en måned eller et år;
    Eksempel
    • varene leveres primo august
  2. om forfallsdag for verdipapirer: første hverdag i en måned;

pollensesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

periode (som varierer i tiden fra februar til august) da pollen blir spredd
Eksempel
  • ha allergiplager i pollensesongen

onsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðinsdagr ‘Odins dag’; etter latin dies Mercurii ‘Merkurs dag’

Betydning og bruk

tredje dag i uka;
forkortet on.
Eksempel
  • onsdag morgen;
  • onsdag 4. august;
  • forrige onsdag

larsok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lafranzvaka, høytidsdag for den hellige Laurentius

Betydning og bruk

gammel merkedag, 10. august

løve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, fra latin leo; av gresk leon

Betydning og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo
    Eksempel
    • løvene på de afrikanske savannene;
    • kjempe som en løve
  2. bilde eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Eksempel
    • kongeflagget har rød bunn med den norske løve i midten
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
    Eksempel
    • de fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • i løvens gap
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvegapet
  • i løvens hule
    på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep;
    i løvehulen
  • opp som en løve og ned som en skinnfell
    med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder

meteorsverm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stort antall meteorer som opptrer i løpet av svært kort tid
Eksempel
  • bildet er fra en meteorsverm i august

mandag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánadagr; etter latin dies lunae ‘månens dag’

Betydning og bruk

den første dagen i uka;
forkortet ma.
Eksempel
  • mandag morgen;
  • mandag 4. august;
  • forrige mandag

marimess, marimesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mari- og -mess

Betydning og bruk

katolsk høytidsdag, brukt om 25. mars (Maria budskapsdag) og 15. august (Marias himmelfart);
jamfør vårfrumess

lørdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laugardagr ‘vaskedag’; jamfør laug (2

Betydning og bruk

sjette dag i uka;
forkortet lø.
Eksempel
  • lørdag kveld;
  • lørdag 10. august;
  • forrige lørdag

Nynorskordboka 21 oppslagsord

august

substantiv hankjønn

Uttale

augusˊt

Opphav

frå latin; etter namnet til den romerske keisaren Augustus

Tyding og bruk

den åttande månaden i året;
forkorta aug.
Døme
  • i august månad;
  • dei første dagane i august;
  • han var fødd 5. august 1813

primo 3

adverb

Opphav

same opphav som primo (2

Tyding og bruk

  1. i første tredelen av ein månad eller eit år;
    Døme
    • primo august
  2. om forfallsdag for verdipapir: første kvardag i ein månad;

pollensesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode (som varierer i tida frå februar til august) da pollen blir spreidd
Døme
  • pollensesongen for or og hassel er heilt på tampen

onsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðinsdagr ‘Odins dag’; etter latin dies Mercurii ‘Merkurs dag’

Tyding og bruk

tredje dag i veka;
forkorta on.
Døme
  • onsdag morgon;
  • onsdag 4. august;
  • førre onsdagen

larsok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lafranzvaka, høgtidsdag for helgenen Laurentius

Tyding og bruk

gammal merkedag, 10. august

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

marimess, marimesse

substantiv hokjønn

Opphav

av mari- og -mess

Tyding og bruk

katolsk høgtidsdag, brukt om 25. mars (Maria bodskapsdag) og 15. august (Marias himmelfart);
jamfør vårfrumess

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulendrive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning

laurdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laugardagr ‘vaskedag’; jamfør laug (2

Tyding og bruk

sjette dag i veka;
forkorta lau.
Døme
  • laurdag kveld;
  • laurdag 10. august;
  • førre laurdagen

jernnatt, jarnnatt

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt hjarn ‘skare, hardfrosen snø’

Tyding og bruk

kvar av tre frostnetter i slutten av august