Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
jamfør heraldikk
om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner

verb

norrønt telja

slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde
Eksempel
- telle bøkene i hylla;
- telle igjennom, over, etter for å se om det stemmer;
- telle dagene til avreisen – holde regning med;
- hennes dager er talte – hun dør snart
- i uttrykket
  telle på knappene – se knapp (1
nevne tall etter hverandre
Eksempel
- telle til tolv;
- telle takten;
- telle en løper inn (til mål) – om sportskommentator, speaker: telle tiden høyt sekund for sekund i innspurten
tillegges vekt, være av betydning eller verdi
Eksempel
- gjøre en innsats som teller;
- telle med i selskapslivet
- som adjektiv i presens partisipp:
  tellende resultat – idr: beste resultat, poengplass, mål og lignende
omfatte
Eksempel
- flokken teller sju dyr

substantiv hankjønn

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
jamfør heraldikk
om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
speaker (2), til dømes ved idrettsstemne