Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 5 oppslagsord

markere seg

Tyding og bruk

vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg;
Sjå: markere
Døme
  • han skal alltid markere seg på møta;
  • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort

fasit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det utgjer’, av facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. riktig svar på reknestykke
  2. bok eller del av tekst med svar på spørsmål eller oppgåver
    Døme
    • slå opp i fasiten
  3. Døme
    • fasiten etter møta må bli at …

styrerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rom, plass der ein styrer ein båt
  2. rom der eit styre (1, 3) held møta sine

provisorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

noko som skal gjelde eller brukast mellombels
Døme
  • dei heldt møta i eit provisoriumi eit mellombels lokale