Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
141 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

dele broderlig

Betydning og bruk

dele likt (som brødre bør);
Eksempel
  • dele broderlig på æren
Artikkelside

broderlig

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Betydning og bruk

preget av den samme vennlige og omsorgsfulle atferd som det bør være mellom brødre
Eksempel
  • et vennskapelig og broderlig forhold

Faste uttrykk

  • dele broderlig
    dele likt (som brødre bør)
    • dele broderlig på æren
Artikkelside

patt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk patta ‘det å stå likt i spill’

Betydning og bruk

i sjakk: situasjon der en spiller ikke kan flytte noen brikke uten at kongen settes i sjakk
Eksempel
  • sette i patt
Artikkelside

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

  1. godt likt, avholdt
    Eksempel
    • skolens mest populære lærer;
    • dette produktet blir sikkert svært populært
  2. lett forståelig, enkelt framstilt
    Eksempel
    • en populær framstilling av et komplisert emne
  3. vanlig, utbredt, gjengs
    Eksempel
    • en populær oppfatning;
    • det er blitt populært å sykle
Artikkelside

omtykt

adjektiv

Opphav

jamfør tykke (3

Betydning og bruk

  1. som er slik eller slik likt
    Eksempel
    • være ille omtykt
  2. godt likt, avholdt
    Eksempel
    • en omtykt leder
Artikkelside

ekkokammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rom med overflater som produserer eller forsterker ekko (1)
  2. forum for meningsutveksling der alle deltakerne ytrer eller repeterer lignende meninger uten at motstridende synspunkter eller kritikk slipper til
    Eksempel
    • de synes at den offentlige debatten er blitt et ekkokammer for mennesker som tenker likt
Artikkelside

nonchalant, nonsjalant

adjektiv

Uttale

nånsjalanˊg; nånsjalanˊgt

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘som ikke bryr seg om’

Betydning og bruk

likeglad eller skjødesløs på en litt overlegen måte
Eksempel
  • han er dårlig likt på grunn av sin nonchalante opptreden
  • brukt som adverb
    • gå nonchalant kledd
Artikkelside

innynde

verb

Betydning og bruk

gjøre seg likt;
innsmigre seg
Eksempel
  • prøve å innynde seg hos læreren
Artikkelside

homograf

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -graf

Betydning og bruk

ord som blir skrevet likt et annet, men har ulikt opphav og ulik betydning
Artikkelside

homonym 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘navn’; av homonym (2

Betydning og bruk

hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning;
fellesbetegnelse for homofon (1 og homograf
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

dele broderleg

Tyding og bruk

dele likt (som brør bør gjere);
Sjå: broderleg
Døme
  • dele broderleg på arven
Artikkelside

broderleg

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Tyding og bruk

prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
  • på broderleg vis

Faste uttrykk

  • dele broderleg
    dele likt (som brør bør gjere)
    • dele broderleg på arven
Artikkelside

rape 2

substantiv hankjønn

Opphav

av rape (4

Tyding og bruk

hop av likt og ulikt;
flyttegods, pargas;
skrap, rot
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

patt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk patta ‘det å stå likt i spel’

Tyding og bruk

i sjakk: det at ein spelar ikkje kan flytte brikker utan at kongen hans blir sett i sjakk
Døme
  • setje i patt
Artikkelside

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. godt likt, omtykt, venesæl, folkekjær
    Døme
    • ein populær talar
  2. lettfatteleg, enkel, folkeleg
    Døme
    • ei populær framstilling av eit vanskeleg emne
  3. vanleg, utbreidd, gjengs
    Døme
    • sykling er populært
Artikkelside

til dess

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. til det, slik
    Døme
    • det er likt til dess – det ser ut til det
  2. til den tid, til da
    Døme
    • vent til dess (han kjem)
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside

skravle 2

skravla

verb

Tyding og bruk

la munnen gå;
snakke mykje;
Døme
  • skravle om likt og ulikt
Artikkelside

einslydande

adjektiv

Opphav

av eins (1

Tyding og bruk

som lyder likt;
som har same ordlyd
Døme
  • einslydande tekstar
Artikkelside
Side 1 av 9