Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

overflødig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør overflod

Betydning og bruk

  1. som det er mer enn nok av;
    som det er for mye av;
    Eksempel
    • bli kvitt overflødige kilo
  2. som det ikke er behov for;
    unødvendig, unyttig
    Eksempel
    • føle seg overflødig
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette fotbevegelser
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

letne

verb

Opphav

av lett

Betydning og bruk

  1. bli lettere av vekt
    Eksempel
    • grønnsakene letner under lagring
  2. om været: klarne opp;
    bli opphold
    Eksempel
    • været letnet på ettermiddagen;
    • det ser ut til at det letner nå
  3. løse seg opp
    Eksempel
    • tåka letnet
  4. bli gladere;
    bli mindre nedstemt eller trykkende
    Eksempel
    • stemningen letnet;
    • jeg letnet flere kilo da jeg hørte at alt var i orden med dem
Artikkelside

hellebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hellefisk under seks kilo;
liten kveite
Artikkelside

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

fra fransk , av courir ‘løpe’; beslektet med kurant (2

Betydning og bruk

person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre;
Eksempel
  • kureren tok brevet til tsaren;
  • en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen
Artikkelside

kveite

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med hvit

Betydning og bruk

stor flyndrefisk med mørk overside og lys underside;
Hippoglossus hippoglossus
Eksempel
  • hun fikk en kveite på 70 kilo på kroken;
  • ha stekt kveite til middag
Artikkelside

kvart 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjøpe en kvart kilo kaffe;
  • en kvart okse
Artikkelside

kroppsmasseindeks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mål på forholdet mellom kroppsmasse og høyde hos en person;
tall som er lik vekten i kilo delt med kvadratet av høyden;
forkortet KMI
Artikkelside

kongekrabbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trollkrabbe som kan bli over ti kilo;
Paralithodes camtschaticus
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

i overkant av

Tyding og bruk

meir enn ein har rekna med, i meste laget;
på ytste grensa av, noko meir enn, vel så;
Sjå: overkant
Døme
  • vege i overkant av 60 kilo;
  • i overkant av 100 land er med i konvensjonen
Artikkelside

overkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste kant

Faste uttrykk

  • i overkant av
    meir enn ein har rekna med, i meste laget;
    på ytste grensa av, noko meir enn, vel så
    • vege i overkant av 60 kilo;
    • i overkant av 100 land er med i konvensjonen
Artikkelside

overflødig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør overflod

Tyding og bruk

  1. som det er meir enn nok av;
    som det er for mykje av;
    Døme
    • bli kvitt overflødige kilo
  2. som det ikkje er trong for;
    unyttig, unødvendig, uturvande
    Døme
    • kjenne seg overflødig
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

matchvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vekt som ein boksar, brytar eller liknande har rett før ein kamp, og som avgjer kva vektklasse ein skal konkurrere i
Døme
  • matchvekta hans er på 93 kilo
Artikkelside

letne

letna

verb

Opphav

av lett

Tyding og bruk

  1. bli lettare av vekt
    Døme
    • grønsakene letnar under lagring
  2. om vêret: klarne opp;
    bli opplett
    Døme
    • vêret letna utover kvelden;
    • eg trur det vil letne snart
  3. løyse seg opp
    Døme
    • skodda letna
  4. bli gladare;
    bli mindre nedstemd eller trykkjande
    Døme
    • stemninga letna;
    • eg letna fleire kilo da eg fann att lommeboka
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

hellebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hellefisk under seks kilo;
Artikkelside

metrisk

adjektiv

Opphav

frå gresk, av metron; sjå meter (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld metrikk
  2. som gjeld, høyrer til eller er rekna ut etter metersystemet
    Døme
    • metrisk mål og vekt;
    • det metriske systemet med kilo og gram
Artikkelside

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside
Side 1 av 4