Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

maske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

ikle seg

Betydning og bruk

kle på seg;
Se: ikle
Eksempel
  • ikle seg sitt flotteste plagg

ikledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ikle; jamfør kle

Betydning og bruk

i overført betydning: form, drakt (4)
Eksempel
  • konflikter som gis en ideologisk ikledning

ikle

verb

Betydning og bruk

  1. kle i, iføre
    Eksempel
    • den savnede var ikledd en svart hettegenser
  2. gi en bestemt ytre form;
    omgi med
    Eksempel
    • ikle gamle tanker en moderne terminologi

Faste uttrykk

  • ikle seg
    kle på seg
    • ikle seg sitt flotteste plagg

dykkerdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

drakt for dykkere;
Eksempel
  • heldekkende dykkerdrakt i gummi;
  • ikle seg dykkerdrakter

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ikle seg

Tyding og bruk

kle på seg;
Sjå: ikle
Døme
  • dei ikler seg sin beste stas

ikle, iklede

ikleda

verb

Tyding og bruk

  1. kle i, iføre
    Døme
    • ho var ikledd ein fotsid kjole
  2. gje ei viss ytre form
    Døme
    • artikkelen er ikledd eit vitskapleg språk

Faste uttrykk

  • ikle seg
    kle på seg
    • dei ikler seg sin beste stas

ikleding

substantiv hokjønn

Opphav

av ikle; jamfør kle

Tyding og bruk

i overført tyding: form, drakt (4)
Døme
  • diktet har ei metaforisk ikleding