Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

unnskylde

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entschuldigen, egentlig ‘frita for skyld’

Betydning og bruk

  1. beklage, be om unnskyldning for
    Eksempel
    • unnskylde sin glemsomhet;
    • hun unnskyldte seg fordi hun kom så sent
  2. som høflig innledning til et spørsmål eller lignende:
    Eksempel
    • unnskyld, kunne De si meg veien til byen?
  3. forklare eller angi årsak (til noe negativt)
    Eksempel
    • uheldig oppvekstmiljø kan unnskylde mye

Nynorskordboka 0 oppslagsord