vrak 1
substantiv inkjekjønn
Opphav
frå lågtysk, nederlandsk; same opphav som rak (2Tyding og bruk
- noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
Døme
- bilvrak;
- køyre bilen til vrak;
- mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
- person som er hjelpelaus, åndeleg og/eller kroppsleg nedbroten
Døme
- nervevrak;
- eit vrak i rennesteinen;
- kjenne seg som eit vrak
- det å vrake
Døme
- slå (kaste) vrak på – forkaste