Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 302 oppslagsord

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk av; latin visus perfektum partisipp av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske (eit dokument) og gje (det) påteikning;
forsyne (pass og liknande) med visum
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vis – sjå sett (1, 3)
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill
  • i overført tyding:
    • ei halvkveden vise – halvdregne ord; ymt;
    • enden på visa – jamfør ende (1, 3)

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
Artikkelside

pantesetel

substantiv hankjønn

Opphav

av pant (2

Tyding og bruk

kvittering frå pantelånar som viser at noko er pantsett for ein viss sum pengar (og kan kjøpast tilbake for same sum pluss renter)
Artikkelside

pantelapp

substantiv hankjønn

Opphav

av pant (2

Tyding og bruk

  1. kvittering frå pantelånar som viser at noko er pantsett for ein viss sum pengar (og kan kjøpast tilbake for same sum pluss renter);
  2. lapp frå panteautomat som ein kan veksle i pengar
Artikkelside

panteattest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

attest (1) som viser kven som eig noko, og kva for hefte (1, 3) og avgrensingar som ligg på det
Artikkelside

panorama

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, nylaging av gresk pan- og horama ‘utsyn’; jamfør pan-

Tyding og bruk

  1. vidt utsyn over noko;
    Døme
    • tomta har panorama over byen;
    • her er det panorama rundt kvar sving
  2. bilete eller biletserie som viser eit vidt utsyn over noko
    Døme
    • måleriet viste eit panorama frå dalen;
    • panoramaet bestod av 65 bilete
Artikkelside

pan-

prefiks

Opphav

av gresk pan ‘all, heil’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at ordet omfattar eller vedkjem alle eller alt innanfor ein større samanheng;
Artikkelside

gjen-

i samansetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt;
    i ord som gjenbruk og gjensyn
  2. førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opprinnelege;
    i ord som gjenskin og gjenmæle
  3. førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege;
    i ord som gjengrodd
Artikkelside
Side 1 av 31