Avansert søk

988 treff

Nynorskordboka 988 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi (2; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatakdet finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden

tolvtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tida rundt klokka tolv
Døme
  • vi kjem i tolvtida

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense

stifte 2

stifta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • dei stiftar ei foreining;
  • vi har stifta familie;
  • på møtet stifta han kjennskap med mange menneske;
  • stifte gjeld

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. gjere rein eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle huset;
    • dei steller til gjestebod
  2. halde i stand;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle seg dumt

toner

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sverte (2 i pulverform til bruk i kopimaskinar og laserskrivarar
    Døme
    • vi må skifte toneren i skrivaren
  2. fargemiddel til å tone (3, 2) hår med

finne tonen

Tyding og bruk

kome godt overeins med;
like;
Sjå: tone
Døme
  • dei fann tonen under middagen;
  • vi finn raskt tonen

tovegskommunikasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommunikasjon (2) der begge partar er aktive
Døme
  • tovegskommunikasjon over strømnettet;
  • det er viktig at vi har ein tovegskommunikasjon i prosessen

tovegs

adjektiv

Tyding og bruk

som går eller fungerer i to retningar;
i begge retningar
Døme
  • tovegs trafikk;
  • vi treng tovegs kommunikasjon her;
  • ein tovegs prosess