Avansert søk

137 treff

Nynorskordboka 137 oppslagsord

verke 1

verka

verb

Opphav

norrønt verka; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til (materiale eller ting);
    Døme
    • verke fisk
  2. Døme
    • verke for ei sak;
    • dei verka som misjonærar
  3. ha verknad
    Døme
    • medisinen tok til å verke
  4. ha innverknad på
    Døme
    • ingenting verkar på han;
    • verdsøkonomien verkar på den nasjonale
  5. fylle oppgåva si;
    Døme
    • bremsene verka ikkje;
    • systemet verkar godt
  6. sjå ut til å vere;
    framstå som
    Døme
    • det verkar vanskeleg;
    • dei verka glade og nøgde;
    • prosjektet verkar lovande

verkje, verke 2

verkja, verka

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Tyding og bruk

  1. gjere vondt;
    Døme
    • det verkjer i foten;
    • såret verkte;
    • armane verkte av roinga
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Døme
    • ho verkte i heile kroppen
  3. losne av betennelse;
    Døme
    • det verkte ut ein splint
  4. ha hugverk;
    ottast;
    vere urolig eller utolig
    Døme
    • han verkte av dårleg samvit;
    • han sat og verkte med ei sak;
    • ho verkte etter å kome seg av garde

vrangvillig, vrangviljug, rangvillig, rangviljug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. motvillig og vrien (2);
    Døme
    • vrangvillige folk
  2. om maskin, apparat eller liknande: som er vanskeleg å få til å verke;
    Døme
    • få liv i ei vrangvillig motorsag

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

stinke

stinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje frå seg stank;
    lukte vondt;
    jamfør stinkande
    Døme
    • gatene stinka av søppel
  2. i overført tyding: verke motbydeleg
    Døme
    • sjølvros stinkar
  3. i overført tyding: vere veldig dårleg
    Døme
    • fagkunnskapen min stinkar

stimulere

stimulera

verb

Opphav

frå latin, av stimulus ‘odd, pigg’

Tyding og bruk

verke opplivande;
setje fart i;
jamfør stimulerande
Døme
  • kremen skal stimulere huda;
  • kaffien stimulerte meg;
  • premien skal stimulere til auka innsats

tupere

tupera

verb

Tyding og bruk

kjemme håret oppover for å få det til å verke fyldigare
Døme
  • tupere håret

toksisitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne som eit stoff har til å verke skadeleg eller drepande på ein organisme;

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    • overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    • hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel