Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
18 treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
velte
2
II
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
Tyding og bruk
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
kante
(1)
Døme
kua valt i bratta
;
steinane valt kant i kant nedover lia
strøyme, kome fram i stor mengd
Døme
røyken velt fram
;
snøen berre valt ned
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor
;
få til å
velte
(
2
II)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
i ordtøke
lita tue kan velte stort lass
–
ein småting kan ha stor verknad
i
overført tyding
velte seg i overflod
;
velte spelet, ei regjering
;
velte ansvaret over på andre
intransitivt:
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd
;
velte
(
2
II
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
Artikkelside
velle
2
II
vella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vella
;
av
velle
(
1
I)
Tyding og bruk
forvelle
Artikkelside
velte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
velte
(
3
III)
Tyding og bruk
noko som er velta
eller
lagt i haug
Døme
rotvelte
;
tømmervelte
velteplass
omsnudd
eller
nedlagd stilling
Døme
ålvelte
Artikkelside
rotvelte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rot
(
1
I)
og
velte
(
1
I)
Tyding og bruk
tre som har velta over ende så rota følgjer med
Artikkelside
til all ulykke
Tyding og bruk
ulykkelegvis
;
Sjå:
ulykke
Døme
til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
av
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta
;
alvorleg uhell
Døme
bli utsett for ei
ulykke
;
døy i ei ulykke
;
ulykka hende da bilen skulle køyre forbi
;
det glatte føret gjev fare for ulykker
som etterledd i ord som
arbeidsulykke
bilulykke
flyulykke
trafikkulykke
skadeleg forhold
;
ulykkeleg omstende eller lagnad
Døme
føre
ulykke
over nokon
;
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
gjere alvorleg skade på
pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
kome i ulykka
bli uynskt gravid
til all ulykke
ulykkelegvis
til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen
Artikkelside
åvelte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
i åvelte
i ulagleg stilling etter å ha velta eller gått over ende
;
på ryggen med føtene i vêret
;
jamfør
åvelta
liggje i åvelte
;
dette i åvelte
Artikkelside
ålvelte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
velte
(
1
I)
Faste uttrykk
i ålvelte
på ryggen med føtene i vêret
;
i åvelte
liggje i ålvelte
;
lasset velta og hesten kom i ålvelte
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’
;
jamfør
sid
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Døme
liggje på sida
;
setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate på langs av noko
Døme
bilen velta over på sida
;
bilen kom opp på sida av syklisten
;
sidene i ein trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Døme
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre sida av fjorden
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
;
jamfør
farsside
og
morsside
Døme
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
leggje til side
spare, gøyme
ho legg til side litt pengar
;
planane er lagde til side
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre
;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad
;
bort
feie all tvil til sides
;
ta eit steg til sides
;
dra gardinene til sides
ved sida av
like inntil
han trefte ved sida av blinken
jamsides med
dei sat ved sida av kvarandre
i tillegg (til)
ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100