Avansert søk

156 treff

Nynorskordboka 156 oppslagsord

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

brutal bruk av fysisk makt;
maktmisbruk
Døme
  • bruke vald;
  • ta ei kvinne med valdvaldta ei kvinne

vald 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vald

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha nokon i sitt vald;
    • dra fanden i vald!dra til helvete!
  2. område, mark som ein rår over;
    eigedom (med jakt- og/eller fiskerettar)

valde 1

valda

verb

Opphav

norrønt valda

Tyding og bruk

ha i si makt, sitt vald (2;
rå over

valde 2

valda

verb

Opphav

same opphav som valde (1

Tyding og bruk

vere årsak til;
Døme
  • valde skade, vanskar

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    slå inn på, satse på;
    ta, leite, peike, nemne ut;
    Døme
    • velje å bli fagarbeidar, lærar;
    • ha mykje å velje i, mellom;
    • velje med omhug;
    • velje ut det beste;
    • velje feil, rett
  2. om fleire personar, grupper og liknande: peike ut ved røysting
    Døme
    • velje nytt styre, ny formann;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande

stump vald

Tyding og bruk

vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand;
Sjå: stump, vald

stump 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ikkje har spiss form;
Døme
  • ein stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde rein eller i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
    • gjennomføre heile stellet aleine
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen