Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

turnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. konkurranse i idrett, spel, dans eller liknande i fleire rundar
    Døme
    • klubben arrangerer turnering i helga
  2. i mellomalderen: våpenleik mellom riddarar til hest

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

sjakkturnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

heng 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko heng;
    noko som heng
    Døme
    • ein buksebak med heng
  2. framoverhangande bergvegg;
    bratt skråning
    Døme
    • køyre ein krapp sving øvst i henget
  3. svak, jamn vind;
    drag i lufta
    Døme
    • eit lite heng av nordavind
  4. det at datamaskin eller anna teknisk innretning har hengt seg opp
    Døme
    • få heng i programvara

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere
    • sprintaren har heng på tredjeplassen;
    • laget fekk heng på tabelltoppen

få/ha heng på

Tyding og bruk

kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere;
Sjå: heng
Døme
  • sprintaren har heng på tredjeplassen;
  • laget fekk heng på tabelltoppen

e-sport

substantiv hankjønn

Uttale

eˊsport

Opphav

førsteleddet forkorting av elektronisk

Tyding og bruk

sport der deltakarane tevlar i dataspel
Døme
  • turnering i e-sport

fotballturnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

turnering (1) for fotballag

fotballcup

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

turnering for fotballag etter utslagsmetoden;
jamfør cup (1)