Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

trille 3

trilla

verb

Opphav

Tyding og bruk

  1. flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle;
    Døme
    • ballen trillar over golvet;
    • steinen trilla nedetter skråninga
  2. la rulle, skyve rundt;
    skyve på hjul
    Døme
    • trille ball;
    • trille ei tønne;
    • trille ei vogn
  3. frakte, føre på trillebår
    Døme
    • trille stein, torv

trille 4

trilla

verb

Opphav

italiensk trillare, kanskje samanheng med III trille

Tyding og bruk

  1. syngje, spele triller
    • songarinna var god til å trille;
    • fuglane trilla og song
  2. i presens partisipp:
    • ein trillande låttein lått som minner om triller

trille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: lett firhjula hestevogn
    Døme
    • køyre i trille

trille 2

substantiv hokjønn

Opphav

italiensk trillo

Tyding og bruk

i musikk: snøgt skifte mellom ein hovudtone og tonen over
Døme
  • slå triller

bortetter

preposisjon

Opphav

av bort

Tyding og bruk

(langs)etter
Døme
  • bortetter vegen
  • brukt som adverb: i rørsle vekk frå eit utgangspunkt
    • trille, rulle, fare bortetter

Faste uttrykk

  • og så bortetter
    følgd av fleire liknande element;
    forkorting osb.
    • skattar, avgifter og så bortetter

etterslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: avslutning av ei trille (2
Døme
  • sangen skal ha klar puls og markering av etterslag

dokkevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn, som liknar ei barnevogn, til å trille dokker (1 i

trulle

trulla

verb

Opphav

avlydsform til III trille og påverka av II rulle

Tyding og bruk

dette i koll

trilte

trilta

verb

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barnet trilta etter mora

trilt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rullande rørsle;
rund ting som kan trille

Faste uttrykk

  • kome på trilten
    byrje å rulle